De finner fram en avisannonse om Laurak-dilten, og peker på sponsorteksten: ”Denne annonsa er betalt av Werners bror”. En av de etterpåmeldte er i følge annonsen Dirty Painter Mickey. Annonsen viser med all tydelighet hvilken atmosfære av humor det var rundt filminnspillingen. Men i følge bygdelegenden la ”Werner” igjen 40 millioner kroner i Kaupanger den vinteren, så det var visst mange grunner til å smile.
Men karrieren som filmtømmermenn var et sidesprang, karene kom seg ned fra fjellet og begynte å bygge takstoler for alvor. Riktignok bare på fritida. På dagtid måtte de tjene penger, og jobbet som tømrere på sagbruket, en av bygdas hjørnesteinsbedrifter.
Litt historisk samfunnsfilosofering
Når en ser utover Kaupanger, er det en del bygninger som peker seg ut. En av dem er den vakre gamle Kaupanger hovedgård. Da Odd og Johnny skulle etablere firmaet sitt, var låven på hovedgården ledig. Der startet de opp den første takstolfabrikken.
Nils J. Knagenhjelm, godseieren på hovedgården i 1985, ble med Odd og Johnny i aksjeselskapet og stilte med fabrikklokale.
Hovedgården hadde altså sin økonomiske finger med i spillet, slik den hadde hatt det i det meste av det som hadde skjedd i bygda i uminnelige generasjoner. Og slik sosialdemokratiet sakte har overtatt for godseier- og rikmannsveldet, har Odd og Johnny med tida kjøpt tilbake hovedgårdens aksjer i Kaupanger Tre, bygget seg egen fabrikk og blitt herrer i eget hus.
Hovedgården er fortsatt en av bygdas største skogeiere. Skog og trevirke har vært Sogndal kommune og Kaupangers viktigste ressurs siden vikingtida – og sikkert før det. Men globalisering og bedre samferdselsårer har gjort at det ikke lenger er en selvfølge at takstolfabrikken i Kaupanger kjøper trevirket lokalt. Det kan like godt komme med skip eller på trailer gjennom Lerdalstunnelen fra andre steder i landet, eller fra utlandet.
900 år gammel inspirator
En annen bygning som peker seg ut i Kaupanger, er nærmeste nabo til hovedgården og takstollåven: Kaupanger stavkirke fra en gang på 1130-tallet.
Hver gang takstolfabrikantene kikket ut av vinduene, så de altså et nesten 900 år gammelt trebygg der takkonstruksjonen fortsatt holder mål. Kvalitet skulle det være den gangen. Slikt inspirerer, og fra sine ydmyke gjenbrukslokaler vegg i vegg med bygdas to maktsymboler pønsket de ut følgende slagord:
Vi holder hva vi låver!
Dette spennet av urgamle tretradisjoner, føydalsamfunn, ungdommelig sprelskhet og modernitet var altså noe av bakgrunnen for Kaupanger Tre.
Stagnasjonen på 90-tallet
De første fire åra doblet de omsetningen hvert år, og kan nesten ikke huske at de hadde fritid. De rakk nå å gifte seg og få barn i en og annen ledig stund, men oppbyggingen av takstolproduksjonen og byggingen av en helt ny fabrikk som de flyttet inn i i 1990 tok tid. Og tidlig på 90-tallet stagnerte byggevirksomheten. Det ble det lite til lønn av.
Under slike forhold går en ung bedrift enten til grunne i slit, eller vokser seg enda sterkere og mer effektiv. Kaupangerkarene bet tennene sammen og jobbet enda hardere, fant enda mer effektive produksjonsmetoder, og viste gjennom jobbene de leverte at de visste hva de holdt på med. Bakgrunnen deres som tømrere satte preg på det de leverte fra seg. De visste hvilke utfordringer som var ute på byggeplassene, de kunne faget sitt og bygde solide, trygge takkonstruksjoner.
Systematisering og automatisering måtte til for å gjøre produksjonen rasjonell. De investerte i maskiner som sparte dem for mye tungt, manuelt arbeid.
Og minst like viktig: de investerte i kloke og flinke folk. Maskinene fikk gjøre mye av arbeidet, men fortsatt trengs det våkne, dyktige folk i alle ledd. Erfarne og dyktige ingeniører er like viktige som kraftige datamaskiner og gode tegne- og beregningsprogrammer. I dag har bedriften over 30 ansatte.
Talent for 3D
– Noe av grunnen til at vi er blitt så systematiske, er at vi vet at folk ikke leser bruksanvisninger med mange ord. Johnny har et utrolig talent for å tenke tredimensjonalt, og han er veldig systematisk. Det er først og fremst han som har utviklet lure knep som for eksempel fargekoding av tegninger og prekutt. Det gjør det lett å se hvor delene skal settes sammen, og det er det mange av kundene våre som setter pris på, sier Odd.
Etablerte Jatak
De to gründerne har alltid hatt et behov for å komme videre. Derfor var de blant drivkreftene da det landsomfattende Jatak-samarbeidet ble lansert i 2007. Kaupanger Tre gikk inn som aksjonær og stiftet takstolkjeden Jatak sammen med fire, nå fem andre takstolprodusenter. Hensikten er at de seks samarbeidende bedriftene skal løfte hverandre: lære av hverandre, utvikle nye og bedre produksjonsmetoder sammen, markedsføre seg sammen, betjene kunder sammen som er for store for én alene, og kjøpe inn materialer og utstyr sammen.
I august 2007 ble Jatak Kaupangers takstolproduksjon CE-godkjent.
